En samtale

Hvert år har jeg en samtale. En samtale som handler om å være gründer i Son, hvordan siste år har vært og veien videre.

Dagen for oppstart til å innhente midler til neste års aktiviteter for prosjekt Son og prosjekt Vestby er som alltid 1.mars hvert år. I år har starten bestått i å formalisere prosjektene inn i egne AS og salg til de som er med på laget.

1 000 aksjer skal i løpet av kort eller lang tid finne nye eiere og jeg har rollen som arbeidende styreleder i tiden frem til nytt styre er på plass.

Veien hit har vært lang og lengre enn opprinnelig planlagt. Det skyldes rett og slett at avtalte rammer har oppført seg som pingpong baller i en tørketrommel.

Mens prosjektene har banet vei er det nå klart at aktører vil ta over det arbeidet som prosjektene har gjort – uten synergi og samarbeid – eller å betale for det.

Gull verdt er derfor de næringsdrivende som blir med på laget, leserne som skyter statistikkene i været og de som sender inn bidrag +++.

Nøkkelordene for mitt arbeid er synenergi, samarbeid, nøytralitet og positiv, og at  at alle skal bli spurt om å være med på laget – en gang hvert år.

I januar hver år har jeg en samtale for å kjenne på om alle grunnverdiene er på plass. Å starte ett nytt år med blande ark er for meg viktig.

Hvis denne samtalen ikke nullstiller – gir jeg meg.

Samtalepartneren er en aktør i nærmiljøet uten helsebakgrunn og den årlige samtalen startet i 2012. Tiden er aldri satt. Vi prøver oss gjerne med ett par timers tid, men normen er gjerne tre til fem timers samtale.

Vi finner en peisplass i Son med mulighet for mat og drikke når det er kalde grader ute. Vi er engasjerte og enkelte ganger har vi endt opp med å skissere på ark med hver vår farge. Mange krusseduller, altså.

Det har vært mange spørsmål på veien.

Samtalepartneren er en respektabel og respektert person, og ikke en person som kan eller skal trekke i trådene for å gjøre gründerlivet lettere.

Årets samtale var en uttømmende samtale. Alt positivt legges til side og vi snakket om alt det negative. Helt ærlige gjengitte hendelser i sin helthet og ydmykelse.

Temaene er nedsnakking ved bruk av positiv korrelasjon, kommunikative hersketeknikker, copycats, bitching og batching (menn som bitcher), ekskludering, manipulerende stille støy, vi – du, indirekte meldinger via private nettverk, trenering av svar, ullent svar, ikke prosjetkmediaomtale, AS som omtales som enkeltmannsforetak, hindring av inntekt, uthalingstaktikk, ta litt og litt – Å er du her?

Litt slitsom side av arbeidshverdag i grunnen.

Jeg forteller om den ene hendelsen etter den andre og stopper opp med at jeg er helt sikker på at dette ikke er synlige for alle, men fler. Ydmykende i grunn.

Midt i dette står kjernen av de samme menneskene som blir påvirket av omvendt retorikk og informasjon, og som gjerne vil «bidra» litt på veien. Ikke ok når budbringere melder i stedet for at dyktige mennesker selv tar kontakt.

Nytt av året eller på andre året er at kundene faktisk tror de allerede har kjøpt markedspakker via Son på Nett… Den er (u)smart og lurer litt på hva som sies…

Luften slippes ut i samtalen og ærligheten om hva en opplever tas frem og føles på. Det er så mange små ting som settes sammen av så mange – og til slutt blir komplekst.

Eller i beste fall bare krisemaksimert.

Årets samtale bærer preg av en lytter over lengre tid. Den velreflekterte personen viser sin avsky fra hendelser og mumler noe om en triller på bakrommet.

Å ha en samtale gir så mye fordi den gjensidige ærligheten setter det hele i perspektiv og reaksjonene på det som fortelles kan ikke bortforklares.

Mine ydmykende følelser og opplevelser av hendelser er ikke feil, men det er opp til meg å håndtere de og dosere de også for fremtiden.

Vi tegner ikke så mange krusseduller i 2016. Strategien er ett spor. Valgene er ikke tilstede. Det er bare to valg nå ja eller nei.  Slik er det bare.

Det blir stille. Samtalepartneren ser på meg og spør

Prosjektet starter på nytt hvert år. Du tømmer prosjektet og selger på nytt. Dine «konkurrenter» kjenner din fremdrift, dine datoer osv og kjører alltid på rett før og i din salgsperiode.

Hver gang du utvikler noe nytt, stikker tåå frem, så er de der – flere. Å de skyver andre foran seg. Ditt nettverk.

Klarer du å gå på ett nytt år?

Jeg svarte som sant var at motivasjonen så ut til å komme i siste liten. Gløden over å ville lykkes med videre utvikling å nå mål var på plass, men det var ett lite men.

-ett men som aldri hadde vært der før…

Jeg stilte meg spørsmålene Klarer jeg å få en lønnsomhet i støyen som jeg ikke tar del i? Hvordan kan jeg lage ett sterkere skille mellom privat og bedrift i eget nærområde i fremtiden? ..og hvordan få tilbake friplassen min?

Jeg svarte – Ja, jeg går på ett nytt år, men det er på tide at rammene faller på plass slik det var ment på en eller annen måte. Fokusen nå er drivedyktig, utvikling og fremtid etter plan og tøyset videre..

Kanskje noen andre vil ha jobben min når nytt styre er på plass?

En samtale i januar. Takk for årets samtale.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *