Å samarbeide

Å samarbeide

betyr mye for meg. Det er en av nøkkelene til hva jeg en gang satte i gang som gründer – synenergi og samarbeid.

Å samarbeide begynner med en grunnleggende kommunikasjon. Kommunikasjon er en to veis dialog, mens informasjon er en-veis dialog. Men betyr det nødvendigvis at en klarer å oppnå samarbeid?

Svaret er nei.

En kan ønske, tilby, kvalitetsikre sitt tilbud og være inkluderende, men en kan ikke fremtvinge samarbeid. Å ha ett samarbeid krever to parter med to-veis dialog. Aldri en-veis. Det er noe annet.

Å bli ekskludert fra samarbeid kan en heller aldri forhindre. Det kan skje, men spørsmålet er da hvordan håndtere det. Uansett så starter det med dialog. Punkt 1 – Skal en ha samarbeid eller ikke?

3 aktører

Arbeidet med Son har tre aktører eller tre flaskehalser p.t. Legger vi på en idrettsgren som er av interesse kan vi legge på en til som har påvirkning på destinasjonsarbeidet – i og utenfor Son.

Tre aktører som ga sin støtte til oppstart av arbeidet og som en pr 2016 ikke har oppnådd formelt samarbeid med. I hovedsak er det tre aktører med hvert sitt særtrekk knyttet til nærmiljøet som arbeidet med Son er avhengig av.

Hvert år har disse tre aktørene fått tilbud om å samarbeide. Etter 2013/2014 har hver fått tilbud om å kjøpe arbeidet med Son for utvikle arbeidet slik selv vil.

Motivasjon til å arbeide med Son

Motivasjonen, støtten og driven til å arbeide med Son handler derfor om de hyggelige menneskene som ikke er endel av aktør ledeskapet. De som leser, deler og følger med, samt de bedrifter og personer som velger å bli med på laget.

Samtidlig må jeg si det er kjedelig å tråkke druer slik som det er i dag.

Viktig

Samarbeid er en av bærebjelkene i mye av det jeg gjør. Jeg lever av tillit og leveranser som inkluderer samarbeid. Siden det ikke er en kommunikasjon med disse tre aktørene må jeg fange opp signaler på annen måte.

Jeg har ønsket å samarbeide, tilbydt, kvalitetsikret tilbud og alltid gitt tilbud til alle. Manglende samarbeid forekommer ikke. Punktum.

Jeg anbefaler deg å lese innlegget En samtale (april 2016), SonNorway #isoon og På bryggekanten med NORLadies.no. Fy søren, så morsom tid det var.

Utenfor Son

Det disse aktørene ikke ser ut til å forstå er at Son gir ett dårlig inntrykk. Utenfra og inn. Det er ikke alltid det å seile hardt og høyt som gir den beste levedyktige løsningen og høyest mulige verdien – i en avklaringsperiode.

I 2012 valgte jeg å slutte helt å bruke kontaktnettverk innen media etc utenfor Son med bakgrunn i mange hendelser. Jeg bøyde ikke av, men måtte beskytte mitt arbeide, nettverk og arbeidet med Son til det tidspunkt det var riktig å spille på lag utenfor Son – for Son. Nå føler jeg meg fri til å gjøre dette arbeidet uten Son og Vestby i fokus.

Hva vet jeg?

Ikke mye egentlig. I juni la jeg merke til en beskjed i ett hav av «meldinger» hver dag på nettet.

Les mer her Teknisk og Teknisk meg her og teknisk meg der. Denne avsenderen coachet meg med gode hensikter med klare tekniske råd og «tilbakemelding» på det jeg gjorde. I arbeidet for Son og Vestby.

Salget for Son stoppet. Jeg hadde tatt noen fotballfinter og ligget under radaren, men nå var det helt klart at min fremdrift for nærområdet ikke samstemte med noen andres planer. Vi snakker juni, neste salgsrunde først i 2017.

To interessante utfordringer

Plutselig dukket det opp to interessante utfordringer utenfor Son. To utfordringer med hvert sitt særtrekk, som jeg hadde egnet meg til å utføre. Den ene var som å trekke nålen i høystakken og den andre hadde jeg en relativ mulighet for. Nettopp med referanse til deler av hva jeg hadde oppnådd med Son og seiling.

Den siste engasjerte kvinnenettverket utenfor Son og jeg fikk krypisk coaching som jeg fulgte innenfor de rammene jeg hadde. Det nettverket ikke visste som jeg forstod raskt var at utfallet ville «påvirkes» av seilkrefter. Ny VOR starter oktober 2017. Avgjørelsen falt 22.august, champagnekorken spratt og seilerhøvdingen reiste til sjøs. PS! Dyktig kandidat fikk arbeidet.

Tilbake til juli

Tilbake til første uken i juli måtte ett bytte av faslege utenfor Son til for å få konstantert at jeg hadde lavt jernlager verdi på 13. Normalt 15-200. Mao det var sommer, sol, meg og tid som skulle stå i fokus.

Fastlegen kunne ha avdekket dette i sin årlige undersøkelse etter sykkeltabben, men var mer opptatt av at jeg skulle sette inn spiral. I ettertid må jeg le altså. Der skal jeg ta vanlig standard celleprøve, kroppstrett som fy og så bruker fastlegen over en time på å prøve å overtale meg til å sette inn spiral, -som om kvinnelige seilere har eget biyrke.

Det store spørsmålet er – har jeg spiral eller ikke?

Å leke med seiling

Så hva gjør jeg da? Jeg har savnet å seile. Konkurranseseile. Jeg registrerer at det er mye bra som skjer og venter at det vil skje mer. Hiver ut noen teasere og kommer ikke i mål. Sender ut noen forslag til Vestby Kommune, Kongelig Norsk Seilforening og Soon Seilforening. Jeg får ikke mulighet til å bare hive meg med for å leke litt innenfor mine rammer og av evalueringen finner jeg det hensiktsmessig å være landkrabbe.

Skjer det noe med Son og seiling – i sammen? Uten meg? Ingenting ville ha forundret meg.

Tilbake til destinasjonen Son

I midten av juli sender en av aktørene og arbeidet for Son ut motstridende email på samme tid til næringslivet i Son. Jeg oppfordrer alle til å spise en middag ute og aktøren sier at her er alt så bra. Av denne emailen forstår jeg for første gang at aktøren har til hensikt å gjøre seg selv som destinasjonsselskap. De sender ikke ut styremøtereferater til sine medlemmer, så det er litt vanskelig å skjønne hvor de vil hen eller hva de egentlig driver med. Bortsett fra lobbyering, da – der er de aktive.

Kort tid – på søndag faktisk fikk jeg henstilling fra aktøren om at jeg ikke hadde lov til å sende ut email til næringslivet og en indirekte varsel om at om å ekskludere mitt firma som medlem. Aktøren innførte en rå ekskluderingsvedtekt i januar 2015. Jeg testen den ut umiddelbart, men immuniteten var som ventet gjeldende. Pliktoppfyllende informerte jeg om aktøren sammenblandet selskapsaktiviteter. Stille ble det.

August

2. august 2016 kommer det melding om hvitt flagg og «tilbud» på kjøp av arbeidet for Son/Vestby. Jeg bekrefter via nett. På bakrommet(nettet), som jeg delvis får muntlig krypisk bekreftelse på i slutten av måneden. Om en rask løsning. Ingen formell henvendelse, men nok til at jeg får trua. Trua på en rask ryddig løsning for arbeidet med Son/Vestby.

Samtidlig tiltok hacking og nettaktiviteter. Ett blogginnlegg roet det hele ned.

I september får jeg avslag på å lage reiselivsplan for Vestby – som ventet. Jeg heies frem for mitt arbeid med Son/Vestby – på bakrommet. Les også Valg av leverandør. Nettaktivitetene syns jeg på den tiden skulle drite i Son og hintet om seiling. Ja ha, seiling – ja? Så morsomt da. Det måtte jeg jo være klar for. Jøss, jobb muligheter på seilarenaen – så morsomt da.

Jeg ventet jo på å avklare rammene for arbeidet for Son og Vestby. Andre muligheter fikk jeg ikke i action.

Seiling

Helgen etterpå var det ORCi mesterskap i Son. Kanskje det var noe team som trengte seilere her? Jeg tok frem og testet seiltøyet og smilte pent til kamera – uten at det hjalp. Nei, jeg fikk ingen seiltilbud.

Men slik jeg forstod var det seilere som ikke var fornøyd med min frivillige dugnadsinnsats på nettet for Son.

Mye styrt reklame osv osv Candy Crush når jeg ikke er innafor og styrte «snill pike» anbefalinger. Jeg får videre hint om å utnytte mine muligheter, skal ta sjanser, velge utradisjonelt osv. Det siste utenfra Son.

Jeg skjønte at jeg muligens var under evaluering for VOR. Seiler? CEO? Prosjektleder? Raskt konkluderte jeg med at det ikke var aktuelt å være media apekatt på kruttrøyk og skinnfiller, men avvente kontakt eller tilbud.

Eller dreide det hele seg om Sydney Hobart? Ikke godt å si.

Stopp

Men når en aktør sender meg velformed spydighet om at jeg tok en latte og ett wienerbrød i Son tenkte jeg stopp. Etter ett par tester til begynte jeg å stille meg spørsmålstegn om ikke dette var personen som styrte mine muligheter både i og utenfor Son. Som en evaluerer mot sponsorer og samarbeidsmuligheter utenfor Son. For egen interesse. Maktspill. Hva snakker vi om her?

Firmaets oppgave deles ut

En politiker nevnte for meg at hun gledet seg til den nye kalenderen for Son ble publisert. Kalenderoppgaven er en av destinasjonsoppgavene for firmaet sitt arbeid i Son og er fullt oppe å går… Eller hvis jeg er snill pike kan jeg kanskje få lov til å oppdatere aktivitetskalenderen i konkurranse med en annen ny aktør som venter på å tre frem.

Sosiale medie aktiviteter sier sitt. Aktøren går ut i media å sier de vil markedsføre Son og ny dame skyves i front.

Signalet er avhending av Son/Vestby gratis og helst flytte ut av Son. På den måten kan aktører, Son og seilingen fritt meske seg i mine konsepter for merkevaren Son. Uten meg. Her snakker vi god forretningsskikk, altså. Snakk om kommunikasjon og samarbeid!

Resultatet nå rett før jul er kruttrøyk og skinnfiller – uansett gode eller dårlige intensjoner.

Resultatet pluss ett par andre ting vet jeg.

Fønvind

Etter lang tid med nordlig bris, seilte det opp en fønvind i Son. Fønvinden var ikke lokal, men ga lokale utslag. Den hadde nok vært her en stund, men jeg la først merke til den når den ikke forsvant med høstens inntog. Jeg var opptatt – det må jeg si.

Tro meg, jeg lette etter fønvinden i det sammensuriet av alle vinder i alle retninger. Likevel tok det enda lenger tid og lang tid før jeg klarte å se. Egentlig en god stund etter at fønvinden slo seg av forstod jeg hvor aktiv fønvinden hadde vært og hvilke store forventninger som var skapt.

Ja, jeg skjøt med hofta, og dermed ble det første VOR teamet publisert. Jeg ville vise fønvinden hva jeg hadde å deale med her og ett forsøk på å etablere en dialog. Dialog slik at en kan komme videre, kontakt med mulighetene og jobbe fremoverlent.

Eller stakk fønvinden begeistret innom for å holde en hånd over utviklingen?

Se for deg tre ringer. I midten står jeg, ring 2 er Son/Seiling og nr 3 er mulighetene. Hva skjer når jeg prøver å strekke meg opp – jo da hopper apekattene i ring nr 2., og nr 3 setter seg på vent.

Som ventet, kom den nordlige brisen seilende inn og jeg har igjen fått se hvilke rammer Son/Vestby egentlig gir og hvilke påvirkning rammene har utenfor Son.

I dag merket jeg en eim av antydning om manglende «samarbeid». Det er uriktig. Jeg jobber etter de rammene jeg har og har ikke blitt invitert til å samarbeide.

Mottatt provokasjon

En av aktørene har satt frem en klar provokasjon. Vi samarbeider med alle andre, men ikke destinasjonsselskapet for Son (eller Vestby er å forstå). Tolkningen av dette kan være en av to. At en ønsker en juridisk prosess for 1) å komme til enighet og utløse forsikringen eller 2) å bryte kontakt mellom ring 1 og ring 3.

Det lurer jeg på.

Som ett innlegg sa her om dagen – Har du trodd på Santa Claus i åtte år, hva med å tro på deg selv i fem sekunder. Du har det i deg. God eller dårlig melding?

Støkt i Son?

Jeg har ikke problemer med å samarbeide her eller der, men premissene må endres. Jeg har nå verdifastsatt bloggen for 2017. Hensikten er å komme i kontakt med mulighetene og nye samarbeidspartnere. Se her Sponsortilbud.

PS! Ikke nøl med å ta kontakt på tlf +47 95 08 53 77 for andre muligheter.

Bloggen har i 2016 hjulpet meg mye på vei og i 2017 vil fokusen være annerledes.

Nå: Å samarbeide